Matavfallet blir samla i grøne poser og lagt i eigen behaldar med grønt lokk. Om du manglar grøne posar kan du bruke vanlege bereposar av plast eller papir.
Treng du fleire grøne posar for oppsamling av matavfall, kan du knytte ein grøn pose på dunken din. Då legg renovatøren igjen ein ny rull til deg.
Matavfall er avfall som er organisk nedbrytbart. Dette kan vere skrell, skrottar, grut, eggeskal, bein, nøtteskal og rekeskal.
Slik gjer du det:
Bruk sansane – lukt og smak på maten før du eventuelt kastar den. Hvis ei matvare har gått ut på dato med "best før"-stempel, betyr det ikkje nødvendigvis at den er dårleg.
Sorter (og hugs å sortere emballasjen for seg).
Det fins mange gode tips og oppskrifter slik matrestar vert spist opp og ein unngår matsvinn. I Bruk-opp-leksikonet til Matvett finn du oppskrifter til einkvar matrest. Å kaste mindre mat er ikkje berre bra for miljøet, det er også bra for lommeboka.
Hvis ei matvare har gått ut på dato med «best før»-stempel, betyr det ikkje nødvendigvis at den er dårlig. Bruk sansane og sjå, lukt og smak på maten før du eventuelt kastar den. På den måten sparar du både miljøet og lommeboka.
Er matvaren merka «siste forbruksdag» så skal du ikkje spise den etter denne datoen.
Ta av emballasjen før du sorterer maten i matavfallet.
Dersom maten er så forderva at du ikkje ønsker å ta av emballasjen, skal du sortere alt i restavfallet. Det er kun det organisk nedbrytbare som skal i matavfallet og som er mulig å gjenvinne vidare.
Komposterbare produkter er rekna på heimekompostering, og skal ikkje kastast i matavfallet. Grunnen til dette er at denne typen produkt får ein gummiaktig konsistens når dei blir varma opp i gjenvinningsanlegget, noko som gjer at dei ikkje kan gjenvinnast til biogass og biogjøsel.
Matavfall fra ÅRIM blir til biogass og biogjødsel.